Guns, gringos og gallo pinto

I går, fredag 15. september, var det Nicaraguas nasjonaldag. De feiret uavhengigheten fra Spania i 1820, da Nicaragua og jeg vet ikke hvor mange andre land plutselig fant seg selv med frie tøyler og nøklene til spritskapet og bilen, så å si. Litt som første gangen man er alene hjemme og skal ha fest, med andre ord. Vi så jo hvordan det gikk. No matter.
Hittil har begivenheten latt seg feire ved å la alle Leóns skolebarn, fra første klasse på barneskolen til siste året på videregående, ikle seg festlige drillpikeaktige uniformer og veive rundt med drillstaver og slå på trommer i gatene, i rundt fire timer. Gitt at temperaturen i sola sikkert er rundt 50 grader synes jeg at å tvinge små barn å gå rundt og spille til offentlig forlystelse smaker av barnemishandling. Hadde jeg sett noen gjøre dette i Norge hadde jeg ringt barnevernet, for å si det slik. Eller, vent...
Den nicaraguanske feltsjefen Rigo kunne i hvert fall fortelle at praksisen på ingen måte er frivillig, og at han pleide å hate det når han gikk på skolen.

Apropos ingenting; det er en metanolskandale på gang i Nicaragua for tiden, i tilfelle noen ikke har fått det med seg. Hovedmennene er tatt, sier dagspressen, men ikke før i overkant av 30 personer elns vandret til de evige jaktmarker. Det store problemet her er at mange fattige i Nicaragua ikke kan lese, og derfor har vanskelig for å få med seg nyhetene om den besudlede børsten som oversvømmer landet. Det er gjerne også disse som drikker smuglersprit, fordi det er det eneste de har råd til. Hvis du ikke kan lese burde du kanskje ikke drikke hard sprit? Jeg ytret tanken ved middagsbordet her forleden, men ble raskt buet ut.

Ting har med andre ord blitt weirde som fanden de siste dagene - barn har vandret i gatene og slått på trommer, slik at alt skal bli perfekt til den store dagen. De har marsjert i stramme geledd med militær presisjon. Hva er formålet med ritualet? Vil disse soldatene være stormtroppene som står i spissen for den nye verdensordenen når Daniel Ortega vinner valget i november? Og i tillegg må vi nå være forsiktige med at ingen putter noe ekkelt i cañaen vår? Hva slags verden lever vi i, når en gringo ikke en gang kan føle seg trygg i latin-Amerika? Jeg vet ærlig talt ikke.

Hva har vi så lært av denne nasjonaldagen? Verken korpsmusikk som straffemetode, eller det å drikke smuglersprit selv om det er en metanolskandale på gang, er særnorske fenomener.