Guns, gringos og gallo pinto

Hola, alle sammen. Litt om León: byen jeg skal bo i de neste månedene ligger ca. 2 mil unna Stillehavet, på vestkysten av Nicaragua. Det bor omtrent 145.000 mennesker her, og omkring 80 av dem er nordmenn, med studenter, lærere og et par som ikke er med oss. Det er ikke noen stor turistby, amerikanere drar heller til Costa Rica eller Panama. Det er altså ikke mange gringoer i Leóns gater, og derfor kommer güeros som oss alltid til å tiltrekke oss en del tilrop, tuting og lange blikk. Jeg gikk meg en tur tidligere i uka. Jeg var alene og forvillet meg inn i det som minte mistenkelig om en slum eller favela eller barrio eller hva de kaller det her, uansett feil strøk for en chele, som er det hvitinger vanligvis kalles her. Uttrykket kommer av mayaordet for "blå". I hvert fall. Det ble merkbart skitnere og folk så generelt fattigere ut. Ettersom jeg loka bortover gata fikk jeg en del stygge blikk og noen tilrop. Stemningen blant de rundt meg var definitvt amper, og jeg fikk spesielt ekle vibber av en fyr med singlet og tatoveringer som fingret med en syl og kastet sultne blikk mot nyrene mine. Jeg slengte imidlertid et 25-centavostykke inn i et smug, og den anstendige folkemengden som hadde samlet seg rundt meg ble for opptatt med å slåss om det til å merke at jeg snek meg unna og gikk med bestemte skritt i retningen jeg kom fra.

Det har ikke skjedd noe mer alvorlig ennå, men jeg mistenker at det bare er et spørsmål om tid før noen havner oppi noe bråk. Que sera, sera - vi har mot i hjertene våre og ildvann i magene, en fantastisk kombinasjon for å nedkjempe bølge på bølge med kortvokste angripere som er ute etter cash money. León er faktisk den nest sikreste byen i mellom-Amerika, skal vi tro ordføreren som kom og talte til oss på universitetet. Hovedstaden Managua er derimot en annen sak. Jeg snakket med en fyr fra Costa Rica som hadde vært rundt hele Nicaragua og mange andre steder. Jeg spurte ham om hva han syntes om Managua, og han svarte på veldig drawn-out latinoengelsk: "I don't fuck around in Managua, mang. Is too dangerous." Even sier det er Manu Chao-konsert der i oktober. Gud bedre.

Ta nå i bruk alle dine abstraksjonsevner og se for deg en strand med lys brun sand ved Stillehavet som strekker seg så langt sikten er klar, hvor store, blå bølger ruller taktfast oppover stranden, nesten helt opp til et lite vertshus som drives av en blid italiener og den nicaraguanske kona hans (de snakker forresten fransk seg i mellom), med høye palmer i hagen. Under trærne henger hengekøyer, og det er en liten hytte uten vegger og tak av blader. Under dette taket står en del stoler og bord. Ser du det for deg? Godt. Velkommen til klasserommet mitt. Disse bildene er postet med det formål å elicitere i den delen av min omgangskrets som for øyeblikket befinner seg ved den russiske grensen, en misunnelse av transkontinentale dimensjoner. Vannet er like varmt som det ser ut som.